Fagartikkel
Digital eiendomsportefølje: Start med rom og arealer
For å styre en eiendomsportefølje trenger eieren oversikt som fungerer på tvers av bygg. Rom, soner og arealer er et konkret sted å begynne: De gir opplysningene en plass og gjør det mulig å knytte informasjon til arealene virksomheten bruker, leier ut og vedlikeholder.
Det er utgangspunktet til Sindre Gundersen fra Tindx i innlegget fra Oslo Proptech Summit 22. oktober 2025. Han viser hvordan en enkel bygningsmodell kan gi grunnlag for porteføljeoversikt og beslutninger i forvaltningen.
Artikkelen tar utgangspunkt i innlegget fra 2025. Avsnittet om Skogli Digital er en senere supplering, basert på deres artikkel fra 4. september 2026.
Gi informasjonen et felles sted å høre til
Gundersen viser et hierarki fra tomt og bygg til etasjer, soner og rom. En sone kan representere et leietakerareal, et fellesareal eller et område som er relevant for inneklima.
Denne strukturen gir en inngang til spørsmålet som ellers lett forsvinner mellom systemene: Hvilken del av bygget gjelder opplysningen? Arealoversikten, driftsinformasjonen og sensorverdien må kunne knyttes til en forståelig plassering.
Et rom kan dessuten inngå i ulike sammenhenger. Den som følger opp en leietaker, og den som arbeider med drift, trenger ikke samme visning. Derfor er det nyttig å skille mellom et felles datagrunnlag og hvordan informasjonen presenteres for hver bruker. Det perspektivet utdypes i innlegget om digital eiendomsledelse utover BIM.
Koble modellen til en beslutning
Arbeidsflyten i Tindx-innlegget går fra rom og soner i en arkitektmodell via Anker til oversikter i Power BI. Kart, tabeller og diagrammer gjør det mulig å se informasjon fra byggene i en større sammenheng.
Gundersen beskriver et samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune. Eksemplene omfatter arealoversikt, skolekapasitet sett opp mot søkertall og prioritering av vedlikehold ut fra tilstandsgrader. Dette viser hvilke spørsmål datagrunnlaget skal hjelpe eieren med å besvare. Opptaket dokumenterer ikke målte besparelser eller gjennomføringen av alle videre piloter som omtales.
For en eier som skal starte, er det nyttig å velge ett tilsvarende spørsmål. Det avgrenser hvilke arealer, egenskaper og koblinger som trengs, og hvem som skal kontrollere resultatet.
Senere eksempel: Fra Revit til Azure Digital Twins
Skogli Digital beskriver arbeidet for samme fylkeskommune i «Fra Revit via Autodesk Forma til Azure Digital Twins».
Revit er kilden for geometri og arealer. Modellinformasjon hentes gjennom Autodesk-plattformen, kontrolleres og overføres til Azure Digital Twins. Kilden bruker navnet Autodesk Forma om miljøet som tidligere ble omtalt som ACC. RealEstateCore gir en felles modell for eiendommene og relasjonene mellom dem. Historikk kan lagres i Azure Data Explorer.
Skogli fremhever kontroll av romareal, navn og etasjetilknytning før andre data kobles på. Artikkelen lenker også til åpen kode for utprøving.
Sett sammen viser kildene både hva romdata kan brukes til, og et senere eksempel på hvordan et felles datagrunnlag etableres. De beskriver ulike verktøyflyter; den eldre presentasjonen dokumenterer ikke hele den senere Azure-løsningen.
Start med ett bygg og en tydelig oppgave
På bakgrunn av eksemplene foreslår vi en avgrenset første gjennomgang:
- Velg en beslutning eieren trenger bedre grunnlag for, for eksempel å sammenligne arealbruk.
- Finn modellen og avklar hvem som har ansvar for rom, soner og arealopplysninger.
- Undersøk om opplysningene er komplette og knyttet til riktig bygg og etasje.
- Vis resultatet til den som skal bruke det, og avklar hvordan endringer skal følges opp.
Utvid deretter med den neste datakilden som trengs for oppgaven. Verdien av strukturen ligger i at opplysninger fra ulike steder kan forstås sammen, og at eieren kan følge dem tilbake til et kjent bygg eller rom.